Tømrer Jens Robert Martinsson «takker» storflommen for jobben

– Det blir jo helt feil å takke storflommen i 1995 for noe som helst, men det var i alle fall den som gjorde at jeg fikk jobb her hos Solør Hus AS. Og her har jeg jammen vært siden.

 Jens Robert Martinsson ler litt mens han tenker tilbake på ungdomsårene.

– På begynnelsen av 90-tallet var det så å si tørke i byggebransjen. Jeg var 18 år og ferdig på skolen i 1992, og hadde lyst til å jobbe med tømring og snekring. Men det var helt umulig å få en jobb innen det faget, så da jobbet jeg i stedet i skogen i tre år. Så kom storflommen, og etter den ble det plutselig bruk for bygningsarbeidere igjen, smiler Martinsson.

Kornbonde på fritiden

Det svenskklingende etternavnet til tross, er Jens Robert ektefødt Flisa-gutt, og solung god som noen. I dag bor han med fru Gunnhild og to av de tre barna i en enebolig på Flisa, mens søsteren driver gården der han vokste opp. Og oppe i Gjesåsen har han en idyll av et småbruk som frister mer og mer ettersom årene går.

– Jeg ser ikke bort fra at vi flytter opp dit når den tid kommer. Det er bare 75 mål med korn, men jeg forpakter 150 mål til, så det er da litt å henge fingrene i på fritiden, forteller Martinsson.

En treningsivrig familie

Han har nok å holde på med ellers også. Ved siden av tømring, snekring og korndyrking, driver Jens Robert Martinsson også sin egen vaktmestervirksomhet på Flisa. Og det som er igjen av fritid går med til kortere og lengre turer til trening og konkurranser. Eldstesønnen Even er i militæret for tiden, men både Ola på 15 og Mari på 10 år er aktivt med på både ski og skiskyting. Martinssons er en treningsivrig familie.

– Da Even var aktiv junior dro vi på stevner over nesten hele landet. Med de to yngste er litt kortere reisevei foreløpig. Nå er det stort sett bare stevner i Innlandet, sier mannen som selv var en ung og lovende skiløper til han ga seg som 17, 18-åring.

– Det er jo i den tiden at en begynner å få andre interesser, sier han og ler.

Ikke snøscooter i fjor

En av de andre interessene var altså en ung dame navn Gunnhild. Nå har de to holdt sammen i snart 30 år og fått tre flotte barn i lag. Men gift harde bare vært i syv av disse årene.

– Vi giftet oss samme dag som Gunhild fylte 40 år. Vi har ikke hatt tid før, spøker Jens Robert.

Det blir liten tid til den andre store interessen også. Han har nemlig et par snøscootere som han liker å dra på tur med. Men det blir mindre og mindre av det. I fjor ble det ingenting.

– Det var dels fordi det var så lite i snø i fjor vinter, særlig i grensetraktene i Sverige der vi bruker å dra på tur. Og så kom jo koronaen, så da var det bare å la scooterne stå.

Gode kolleger alle som en

Jens Robert Martinsson er glad for at han og kollegene hans i Solør Hus AS så vidt rakk å tette den store eneboligen i Åslia som de holder på å totalrestaurere før snøen kom. Men det var på hekta, ifølge den erfarne tømreren.

– Det snødde fem, seks centimeter i natt, men i morgen kommer taksteinen, så da er alt i orden.

– Det var bare tømmerkassa som sto igjen av det gamle huset. Det blir synlige tømmervegger innvendig, men alt annet blir helt nytt. Det er et av de mange flotte og spennende prosjektene som vi jobber med på Solør Hus AS, sier Martinsson, som skryter av arbeidsgiveren som han har hatt i over 25 år.

– Dette er en skikkelig bra arbeidsplass, ingen tvil om det. Det har aldri vært noe tull. Tvert imot, ting har vært på stell her bestandig. Og vi har et utrolig bra miljø her på Solør Hus. Flinke folk og gode kolleger alle som en.