På Namnå ligger det et eventyrlig vakkert tun med fem bygninger som både Fylkesantikvaren og Kulturminnefondet gjerne vil bevare. Her er det låve, fjøs, stabbur og ei bu. Og et flunkende nytt hovedhus oppført av Solør Hus.

Arkitekttegnet og skreddersydd

Det er høyt under taket, og åpne løsninger hjemme hos Adelheid Gulbrandsen, eieren av denne unike eiendommen. Hun er forfatter, og en utpreget estetiker.

– Jeg har vokst opp i huset som engang sto her, forteller hun. I 2013 brant hovedhuset ned til grunnen. Jeg ønsket å bli boende her, men visste ikke hva som var mulig å oppføre, da hele tunet er verneverdig. Mange av de laftede bygningene som ligger på tunet er fra tidlig på 1800-tallet.

Det er ingen tvil om at Adelheid er fornøyd med resultatet etter at hun flyttet inn tidligere i høst. Hun er tredje generasjon her, med datteren i fjerde ledd som vurderer å flytte tilbake hit etter endt utdannelse.

 

Snakket med mange

Adelheid orienterte seg i byggherreterrenget, fikk innspill fra ferdighusprodusenter og forhørte seg hos ulike firmaer. Valget falt hos Solør Hus. De startet et samarbeid som har gått over flere år.

Daglig leder Øystein Aurland presenterte forskjellige alternativer og løsninger. Adelheid ønsket seg noe mer spesifikt, og endte med en skreddersydd løsning – et hus tegnet av arkitekt Ole Stenberg.

–  I tillegg har DnB vært svært imøtekommende, og vist en stor generøsitet og forståelse for min situasjon, sier Adelheid.

Solør Hus har blikk for helheten

Glasset med godord er overfylt når vi spør om samarbeidet med Solør Hus. – De har vært helt uovertrufne i denne prosessen, understreker Adelheid. De kom inn med et blikk for helheten, med hensyn til det spesielle byggeoppdraget. Solør Hus hjalp meg med alt fra dialogen med forsikringsselskapet etter brannen, til ivaretakelsen av de spesielle kravene til verneverdige bygg.

Godt samarbeid

– Arkitekten har også gjort et fantastisk arbeid. Det fagtekniske arbeidet Solør Hus har gjort er utført på en glimrende og bunnsolid måte. Slike håndverkere finnes jo nesten ikke lenger, sier Adelheid. Jeg har hatt både legmenn og takstmenn her som er utrolig imponert over arbeidet med huset.

Daglig leder Øystein Aurland er enig i at samarbeidet har gått som smurt, både med huseier, arkitekt, myndigheter og finansieringsinstitusjoner.

Platting i stua

Med platting i stua ser jeg for meg at jeg på sikt, vil arrangere litterære salonger her. Dette var på mote i Paris omtrent på den tiden da bygningene på tunet sto ferdig på 1800-tallet. Jeg ønsker å invitere til samtaler om kunst og litteratur og kanskje avholde noen huskonserter. Jeg har allerede hatt flere fremtredende komponister og profilerte musikere på besøk. De opplever huset som et svært inspirerende sted, og ønsker å gjøre noe her.

 

Adelheid har en balkong innendørs. Her har hun god oversikt over plattingen i 1. etasje, hvor hun planlegger å ha litterære salonger.

Verdifullt lokalmiljø

– Jeg er opptatt av verdien av et lokalmiljø, sier Adelheid. Solør Hus har alle kontaktene i nærmiljøet, de kjenner alle og dermed blir man trygg på at det man ber om blir utført. Dette er et rundtun, der bygningene ligger i en lukket sirkel. Jeg hadde flere spesielle ønsker, og alle er blitt imøtekommet.

– Adelheid er ei flott og kreativ dame. Det har vært en glede å samarbeide med henne. Vi har blant annet hjulpet henne med å ta de bygg-faglige beslutningene. Dette har vært et spennende, annerledes og morsomt oppdrag for oss, sier Øystein.

Kjeller med glasstak og stabbur med sydvest og regnfrakk

Øystein forteller videre at både Solør Hus og arkitekten har måttet ta særegne hensyn på grunn av det verneverdige aspektet. Både plasseringen av hovedhuset og kledningen er nøye tilpasset tunet.

– To av bygningene er malt, og to er rent tømmer. Hovedhuset har derfor fått en utvendig fasade i ubehandlet malmet furu, som vil gråne med tiden, og nærme seg fargen på de to andre umalte bygningene på tunet. Volumet er naturligvis også tilpasset de øvrige bygningene, sier Øystein.

Flere planer for tunet

Det gamle hovedhuset hadde en kjeller som opprinnelig er fra 1756. Her planlegges et glasstak, slik at kjelleren blir synlig gjennom glasset som da blir en del av et gulv i hovedhuset. Adelheid har fått noen midler gjennom Kulturminnefondet for å ivareta eiendommen. Det betyr blant annet at hun kan få lagt regnfrakk på stabburet i vinter, og dekket til kjelleren midlertidig.

Håper å fortsette samarbeidet

Hun håper at Solør Hus vil være med henne videre i prosessen med å ivareta det unike tunet med de særegne bygningene. – Folk aner ikke hvor viktig lokale bedrifter er for miljøet. De er jo bærebjelkene i hele samfunnet vårt, sier Adelheid.

– Jeg arbeider mye hjemmefra, og er svært opptatt av det estetiske, at det skal være vakkert, det jeg har rundt meg. Og vakkert har det blitt. Veldig, veldig vakkert!