Det blir snart mindre tid til bæljspill med kompisgjengen for snekker, prosjektleder og tillitsvalgt Kristoffer Svartholt hos Solør Hus AS. Til sommeren må toraderen byttes ut med barnevogn. Da kommer nemlig hans førstefødte til verden.
– Jeg skal nok klare å kombinere dette. Men det blir hårfint.
Solung på Elverum
Det er temmelig nøyaktig et kvart århundre siden nyfødte Kristoffer så dagens lys.
– Jeg er født og oppvokst og gikk på grunnskolen i Våler. Beste stedet i verden. Yrkesfag tok jeg på Solør videregående skole på Fæssa, sier den unge mannen på velklingende og umiskjennelig solungsk.
– Vi flyttet til Elverum for fire år siden da samboeren min gikk på skole der. Det var mest praktisk for oss å bosette oss der. Det er helt grei pendleravstand for meg, og vi trives godt på Elverum også.
Gjør alt fra A til Å
Til høsten er det fem år siden Kristoffer begynte sin yrkeskarriere hos Solør Hus AS. De første drøyt fire årene jobbet han som snekker på ulike prosjekter rundt i distriktet, men siden årsskiftet har han delt tiden 50/50 med kontorarbeid, og trives utmerket med det.
– Nå gjør jeg alt fra A til Å på byggeprosjektet, fra første kundetelefon til siste spiker. Jeg synes jeg har en skikkelig artig jobb, sier den unge prosjektlederen, som også har vært tillitsvalgt for de rundt 20 ansatte de to siste årene.
– Det er de lokale lønnsforhandlingene. Ellers er det ingenting å gjøre her på Solør Hus for en tillitsvalgt. Og det er vi glade for.
Spillemann
Kristoffer Svartholt og kameratene hans har vært trofast innslag på trekkspillfestivaler rundt i distriktet i en årrekke, og han snakker om «Bälgspel vid landsvägskanten» med en anelse vemod i stemmen.
– Dette er en av de største festivalene, som blir arrangert hver sommer på Ransäters Hembygdsgård ikke så langt nord for Karlstad. Vi er en gjeng på fire i kjernen, men vi kan mobilisere 12, 13 mann om det skulle være behov for det. Det hender vi tar på oss et og annet spilleoppdrag, men stort sett er det bare for moro, sier den vordende faren, som altså ikke har helt gitt opp håpet om å dra på noen toraderturer til.
– Hvem vet. Kanskje det blir spillemann av guttungen også.