Åsnes kirke ble innviet i 1744 – knapt 40 år etter at vår store salmedikter Petter Dass døde. Nå restaurerer Solør Hus den gamle korskirken.

– Vi i Solør Hus er både stolte og ydmyke over at det var vi som fikk det ærefulle oppdraget, sier daglig leder Øystein Aurland. Målet er å gi kirken sitt opprinnelige uttrykk tilbake, etter nærmere tre hundre år.

Solør Hus restaurerer kirkebygg
Tore Fjeld foran Åsnes kirke som Solør Hus nå restaurerer.

 

Med biskopen som øverste sjef

Den norske kirke er oppdragsgiver, og biskopen i Hamar er dermed sjefen for det hele. Siden kirken er verneverdig, spiller Riksantikvaren en stor rolle i prosjektet.

Åsnes kommune er bevilgende myndighet, og Åsnes kirkelige fellesråd har oppnevnt en komité til å lede oppdraget i praksis. I komitéen sitter blant annet tidligere leder av fellesrådet Eivind Bergem, og arkitekt Ole Stenberg fra Arkitektlaget i Kongsvinger, som Riksantikvaren har utnevnt til rådgiver for restaureringen.

Gammel kledning skal frem i lyset igjen

Vi i Solør Hus er leverandør og generalentreprenør for det bygningsmessige, med hovedansvaret for å utføre arbeidet i henhold til kontrakten.  Aurland presiserer at de utfører de mange oppgavene ved å holde seg strengt til oppdraget, gjennom regelmessige møter med komitéen, arkitekten og Riksantikvaren.

– Det er Tore Fjeld hos oss som er prosjektleder og arbeidet startet i våres, sier Aurland. Mye er gjort allerede.

– Åsnes er en laftet tømmerkirke, som første gang ble bygget om i 1876, over hundre år etter at den sto ferdig. Da fikk kirken panelkledning utenpå, og taket ble løftet. I 1956 fikk kirken enda en kledning utvendig. Nå skal den gamle kledningen fra 1876 frem igjen i lyset.

Vi er tre til fire personer som jobber på kirkebygget daglig. Veggene måtte sikres aller først. Så vi gikk i gang med å fjerne kledningen fra 1956. Deretter gikk vi inn i veggene utenfra, for å skifte tømmer som ikke hadde tålt tidens tann. De nederste rundstokkene var mest utsatt. Nå har vi byttet dem ut, i opptil fire høyder rundt hele kirken, og erstattet dem med nye.

Med årringer som på ei gammel grammofonplate

– Hva slags tømmer har dere brukt i denne delen av restaureringen?

– Vi har brukt malmet furu – en saktevoksende furutype med veldig tette årringer, omtrent som på ei gammel grammofonplate, forteller Tore. Dette er en type tømmer av hard ved, og derfor mye mer holdbar. Riksantikvaren har gitt oss dispensasjon for å bruke boks (firkantede stokker) istedenfor rundtømmer. Disse er mye enklere å tilpasse til det som allerede er der, og som skal bevares. Leverandør av tømmeret er Alvdal skurlag.

Overraskelser med sjauing av sjeldenheter

Ett av målene er å beholde så mye som mulig av de originale materialene kirken er bygget av. Tore forteller at det alltid dukker opp ting man ikke hadde regnet med, når en restaurerer gamle bygg. I Åsnes kirke ble gulvet den store overraskelsen.

– Vi oppdaget at noe av gulvet også hadde råte. En del av bjelkelaget og bærebjelkene måtte byttes.  Vi gikk i gang med å plukke opp de gamle gulvbordene. Gulvet er på 320 kvadratmeter. Også måtte vi jo demontere og flytte både altertavle, alterring, prekestol og selve alteret. Gulvbordene satt godt, de var festet med gamle hjemmesmidde spiker. Vi tar vare på alt originalt materiale som kan brukes videre, men isolerer først med femten centimeter steinull, så folk ikke skal fryse på beina. Gulvet vil derfor bli en blanding av gammelt og nytt.

Fin gammel årgang krever god pleie

Kledningen fra 1876 var i vekslende forfatning. – Vi supplerer med nye materialer kun der det er helt nødvendig, og lar mest mulig av den originale kledningen stå. Så skal den vaskes og børstes, kittes og males.

Vi benytter flere linoljebaserte preparater anbefalt av riksantikvaren. Kledningen skal ikke vaskes i tradisjonell forstand, men fuktes og børstes forsiktig. Vi har byggemøte på åstedet hver fjortende dag. Da deltar arkitekt Stenberg, en til to personer fra komitéen, og vi fra Solør Hus. Riksantikvaren kalles inn ved behov. Det er jo sånn med alle gamle ting at det stadig duker opp noe nytt. Vi gjennomgår hva som er gjort, skriver referater, og drøfter de neste skrittene som skal tas.

– Samarbeidet mellom oss og Riksantikvaren fungerer godt. Vi har fått tydelige instrukser, og alt vi gjør går gjennom komitéen.

Original steinmur fra 1744 er plukket frem

Åsnes kirke er omkranset av en vakker steinmur som fikk støpemur utenpå seg ved ombyggingen i 1956. Den er nå pigget, og påstøpet er fjernet.

– Den originale muren fra 1744 er plukket fram igjen, sier Tore. Nå skal den spekkes – en type fuging. Etterpå kommer «slemmingen», en slags hvit, kalkbasert dekor – også dette et spesialprodukt godkjent av Riksantikvaren.

Utfordring å sette realistisk fremdrift

– Solør Hus har vært sentral aktør i flere andre prosjekter med kirkebygg, som Hof og Arneberg. Hva er den største utfordringen i slike prosjekt?

– Den aller største utfordringen er å sette en realistisk fremdrift. I restaureringsprosjektene i Hof og Arneberg var ikke Riksantikvaren inne i bildet. I prosjekter med bygg som er verneverdige, må beslutninger gå gjennom flere instanser, og som nevnt dukker det alltid opp overraskelser, som i regelen forskyver fremdriften.

– Så, helt til slutt: Tusenkronerspørsmålet: Når skal arbeidet med Åsnes kirke være fullført?

– Vi ønsker å bli ferdige slik at jula kan ringes inn i kirken i 2019. Det er målet.

Innen da får vi håpe at både alter og prekestol er på plass, og at besøkende i kirken ikke behøver å ta på ekstra ullsokker når de går inn på det nyisolerte gulvet i kirken, som da er ført tilbake i sin opprinnelige praktfulle skrud.